Den uendelige historien om Fantomet

Å lese en tilfeldig Fantomet-historie er alltid en fornøyelse. Kunsten og historiefortellingen til det fansen kaller de “fire store”—Lee Falk, Ray Moore, Wilson McCoy og Sy Barry—er fortsatt fengslende tiår senere. Men å lese stripene slik de opprinnelig sto på trykk i amerikanske aviser kan være enda mer givende.

Å lese kronologisk kontra isolerte historier

I avisutgavene finner vi ofte materiale som senere er fjernet i tegneseriehefter. Av og til ble hele uker med striper, ment å binde sammen historiene, utelatt. Mandagsoppsummeringer—laget for lesere som kunne ha gått glipp av lørdagens stripe—ble også ofte fjernet. I komplette samlinger forventer vi selvsagt å se alle striper og ruter, og ofte får vi også det.

Når vi følger historiene i kronologisk rekkefølge, oppdager vi sammenhenger som lett overses når vi bare plukker opp en enkelt historie. For eksempel, i historien D041 – Whirlpool Channel, er Fantomet hos familien Walker. Forklaringen på dette finnes ikke i selve historien, men i de to foregående: i slutten av “The White Monkey” befinner Fantomet seg i USA, og i den påfølgende historien dukker han opp på Salas dørstokk. Uten denne konteksten gir hans plutselige tilstedeværelse i “Whirlpool Channel” liten mening.

Hva vi får ut av å lese i fortløpende rekkefølge

Nøye, fortløpende lesning viser at Fantomet-stripen—i hvert fall i McCoys periode—fulgte et fast prinsipp: begynnelsen av en ny historie vokste naturlig ut av avslutningen av den forrige. Denne kontinuiteten sørget for at leserne aldri ble desorienterte. Om denne strukturen fortsatte etter at Barry tok over er mer usikkert. I dag ser vi sjelden, om noen gang, slike overganger i Fantomet-stripen.

Ta en titt på eksemplene, så ser du hva jeg mener.