Sensuelle omslag, tykke bøker og eksotiske miljøer. Det var vanskelig å unngå å legge merke til disse bøkene mot slutten av 1970-tallet, men jeg gikk stort sett forbi dem. Nå har jeg begynt å lure på om det kanskje er på tide å stoppe opp.

Flammen og blomsten av Kathleen E. Woodiwiss innledet Bladkompaniets Superstjerne-serie i 1977. Siden fulgte en lang rekke bøker som lovet kjærlighet og drama, med fortellinger fra andre tider og steder. Omslagene levnet gjerne liten tvil om lidenskapens plass i historien. Men hva mer fantes mellom permene?

Jeg tror neppe jeg har lest noen av dem. Kanskje én, langt tilbake, men jeg har for lite å bygge på til å mene særlig mye om innholdet. Det er nettopp det som gjør meg nysgjerrig. Hvor lett er det egentlig å gå forbi en hel bokhylle fordi man tror man allerede vet hva den inneholder?

Kjærlighetsromaner er et vidt spekter. Historiske miljøer, lange fortellinger og mennesker med innviklede liv er jo noe av det som også trekker meg mot andre romaner. Kanskje finnes det bøker her hvor eventyret, miljøet og menneskene har like mye å by på som kjærlighetshistorien? Og kanskje vil noen av dem vise seg å være akkurat slik omslagene fikk meg til å tro.

Det behøver jeg heldigvis ikke avgjøre på forhånd. Flammen og blomsten kunne være et sted å begynne, før jeg eventuelt ser videre på Superstjerne. Nesten femti år senere er det vel fortsatt lov å bli nysgjerrig.

Har du lest noen av disse bøkene? Hva husker du best – og er det en tittel du mener er verdt å hente fram igjen?