Hvorfor kjøper vi julehefter år etter år?

Jeg har aldri vært noen stor julehefteentusiast, men heftene hadde absolutt en plass i mangfoldet da jeg var yngre. Noen måtte vi ha, mens andre var et velkomment tilskudd til et ellers nokså magert hefteår.

Stomperud var populær. Knoll og Tott og Blondie ble også gjerne kjøpt, men det varierte litt hvem i slekta som kjøpte hva. Heftene sirkulerte, og jeg leste dem når jeg fant dem. At det skulle være jul, var verken noen vane eller betingelse for lesingen.

De amerikanske søndagsseriene møtte vi den gangen i ukebladene. Disse ble sjelden tatt vare på, og dermed forsvant også tegneseriesidene. Et julehefte ga anledning til å lese flere sider samlet, og kanskje møte igjen noe man hadde likt. Opptrykk hadde derfor en ganske opplagt verdi. Stoffet kunne være nytt for meg, eller det kunne være et gjensyn med noe jeg ellers ikke hadde tilgang til.

I dag synes jeg behovet for julehefter er langt mindre. Den som er interessert i slike serier, har andre muligheter til å finne lesestoff gjennom året. Likevel holder forlagene godt fast ved juleheftene. Jeg tror forklaringen i stor grad er at de fortsatt selger.

Hva er det som får oss i Norge til å kjøpe julehefter, ofte med mye opptrykk og de samme figurene, år etter år?

Det er interessant å se hvordan album som Poirot og utgivelser som Barndommens helter blir plassert sammen med juleheftene. Juleheftet ser dermed også ut til å være en måte å selge tegneserier på: En kjent plass i butikkene, på et tidspunkt da folk forventer å finne dem der.

Og det behøver slett ikke være negativt. Dersom julemarkedet bidrar til at vi får slike utgivelser på norsk, har det en verdi også for oss som ikke er særlig opptatt av juleheftetradisjonen. Særlig når det kommer nytt stoff, eller eldre serier som ikke allerede finnes i flere utgaver i bokhylla.

Kanskje kjøper noen først og fremst en tradisjon, andre følger bestemte figurer, og noen finner ganske enkelt noe de har lyst til å lese. For min del har det alltid vært innholdet som har telt mest. Et godt hefte er like godt i februar.

Men jeg lurer fortsatt: Hvor mye av det årlige juleheftekjøpet skyldes forventning til lesingen, og hvor mye skyldes at vi kjøper det samme som i fjor?