Tomahawk - bladet som ble til noe annet

Del 1 Bladet jeg ble kjent med

Da jeg ble kjent med Tomahawk mot slutten av 1960-tallet, var det særlig miljøet fra den amerikanske frihetskrigen som fanget interessen. Denne perioden har jeg alltid vært opptatt av, og fortellingene om Tomahawk ga den en plass også i min tegneserielesing. Skoger, fort og sammenstøt med britiske rødfrakker dannet bakgrunnen for eventyrene.

Tomahawk var en erfaren villmarksmann og soldat. Sammen med sine rangere kjempet han på amerikanernes side. Bak figuren lå en serie fra DC Comics med røtter tilbake til 1940-tallet. Den hadde rukket å få en lang historie før jeg ble kjent med den, men for meg begynte bekjentskapet med det norske bladet.

Jeg fortsatte å lese bladet inn i 1970-årene og satte pris på utgavene i farger. Etter hvert endret hovedserien karakter. Hawk, Tomahawks sønn, overtok hovedrollen, og fortellingene beveget seg bort fra frihetskrigen og over i en annen type western.

Til å begynne med fulgte jeg sønnens eventyr med en viss interesse. Faren var fremdeles til stede, men etter hvert savnet jeg mer av det som hadde gitt den opprinnelige serien sitt særpreg. For meg hadde det historiske miljøet vært en viktig del av leseopplevelsen.

Biseriene fikk heller ikke den utviklingen jeg hadde håpet på, og samlet sett ble bladet mindre interessant for meg. Det er derfor først og fremst den opprinnelige Tomahawk og fortellingene fra frihetskrigen jeg forbinder med navnet.

For noen år siden oppdaget jeg at Tomahawk-navnet også hadde vært brukt på en tidligere norsk utgivelse. Disse små heftene fra begynnelsen av 1960-årene inneholdt historier om blant andre Mustang Gray og Jim Bridger. Det vekket nysgjerrigheten min: Hvordan hang dette bladet sammen med det jeg selv hadde lest?

Bak det felles navnet lå to ganske forskjellige utgivelser.

Del 2 To blader med forskjellig bakgrunn

Den amerikanske Tomahawk debuterte i Star Spangled Comics nr. 69, datert juni 1947. Edmond Good tegnet den første historien; Joe Samachson blir vanligvis oppgitt som forfatter, selv om Grand Comics Database markerer denne tilskrivningen som usikker. Figuren het Tom Hawk, og navnet ga et nærliggende ordspill på tomahawken, stridsøksen. Den unge Dan Hunter var hans tidlige følgesvenn.

Tomahawk fikk eget amerikansk hefte i 1950. Gjennom mange år var manusforfatteren France Herron og tegneren Fred Ray sentrale. Ray var selv opptatt av den amerikanske frihetskrigen, og ble særlig nært knyttet til serien. Den historiske rammen hindret likevel ikke avstikkere: I deler av 1950- og 60-årene kunne også monstre og andre fantastiske innslag dukke opp. Serien hadde altså forandret seg flere ganger før Hawk kom til.

Det norske bladet jeg senere ble kjent med, startet hos Se-bladene i 1965. Første nummer inneholdt blant annet Fred Rays Tomahawk-historie «Slaget uten våpen!», hentet fra et amerikansk hefte fra 1954. Bladet samlet også andre serier, blant dem Pow-Wow Smith og Rodeo Rick. Williams overtok utgivelsen fra nr. 3/1969.

Skiftet til sønnen kan tidfestes ganske presist. I USA kom Son of Tomahawk på omslaget fra nr. 131, datert november–desember 1970. Robert Kanigher skrev og Frank Thorne tegnet åpningshistorien, mens Joe Kubert sto for omslaget og var redaktør. Tomahawk var nå blitt en eldre familiefar, og Hawk fikk føre eventyret videre. Norske lesere møtte denne historien som «Heng ham høyt» i nr. 4/1971.

Den amerikanske utgivelsen sluttet med nr. 140 i 1972. Sønnen fikk dermed bare ti numre som bladets hovedfigur. Det norske Tomahawk fortsatte, og eldre historier kunne komme igjen. Bladets videre liv i Norge fulgte derfor ikke den amerikanske utgivelsen fra måned til måned.

Det første norske Tomahawk hadde en annen bakgrunn. Fredhøis forlag ga ut 80 hefter fra 1960 til 1963. De var små, omtrent 12 × 17 centimeter, med 68 sider, fargeomslag og innmat i svart-hvitt. Tittelen samlet historier om forskjellige westernhelter, blant andre Mustang Gray, Jim Bridger, Buffalo Bill og Jim Bowie.

En viktig forbindelse går til britiske Western Picture Library, utgitt av Pearson fra 1958 til 1962. Det var altså amerikanske miljøer formidlet gjennom en britisk hefteutgivelse. Blant de første 24 norske Tomahawk-heftene er 21 knyttet til bestemte historier og omslag fra denne serien. To til har en registrert forbindelse uten kjent britisk nummer. For det aller første norske heftet er forbindelsen foreløpig dokumentert gjennom omslaget.

Etter hvert blir innholdet mer sammensatt. Jim Canada, Buck John og Tex Tone dukker opp, med registrerte forbindelser til franske Impéria-utgivelser. Western Picture Library er derfor en sentral del av bakgrunnen, men forklarer ikke uten videre hele den første norske rekken.

Hvorfor kalte Fredhøis bladet Tomahawk? Min gjetning er at ordet fungerte godt som en felles tittel for westernhistorier. En tomahawk var et våpen knyttet til Nord-Amerikas urfolk, og ordet kunne gi leseren forventninger om villmark og eventyr. Det var kort og tydelig, og kunne stå på omslaget selv om hovedpersonen skiftet fra hefte til hefte.

Den amerikanske tegneseriehelten eksisterte allerede da Fredhøis startet sitt blad. Det er mulig at navnet var kjent for dem som valgte tittelen, men noen dokumentasjon på at det var hentet derfra, har jeg ikke. Forklaringen med Tomahawk som en allmenn westerntittel er derfor en antakelse, ikke en kjent forlagshistorie.

For meg har navnet dermed fått to betydninger. Det ene Tomahawk hører til minnene om det jeg leste på slutten av 1960-tallet og videre inn i 70-årene. Det andre er en senere oppdagelse, med britiske og andre europeiske forbindelser bak de amerikanske eventyrene. Begge er blitt interessante, men det er fortsatt frihetskrigens Tomahawk som først dukker opp når jeg hører navnet.