Louis L’Amour – fra Sackett-familien til det store Vesten

Jeg har bare lest fire bøker av Louis L’Amour, men de likte jeg svært godt. Det var de fire første i Sackett-familiens kronologiske historie, fra Sackett’s Land til Jubal Sackett. Jeg fikk sansen for menneskene, tidsperioden og måten fortellingen utviklet seg gjennom flere generasjoner.

Når jeg nå ser nærmere på L’Amour og forfatterskapet hans, oppdager jeg at de fire bøkene bare er inngangen til noe langt større.

En western som begynner før cowboyene

Det første som gjorde Sackett-bøkene interessante for meg, var at de ikke foregikk i den vanlige westernperioden. Vi begynner i England på slutten av 1500-tallet, med Barnabas Sackett, og følger ham over Atlanteren til Nord-Amerika. Her er det ingen jernbanebyer, salooner eller revolvermenn slik vi kjenner dem fra de klassiske westernfilmene. Vi befinner oss i en tid da de europeiske bosetningene ennå var få, og da de forskjellige urfolkene hadde sine egne samfunn og områder.

I Sackett’s Land (1974) møter vi Barnabas. To the Far Blue Mountains (1976) fortsetter hans historie, mens The Warrior’s Path (1980) lar neste generasjon komme tydeligere fram. I Jubal Sackett (1985) følger vi en yngre Sackett som må finne sin egen vei. Det er en naturlig utvikling fra den ene generasjonen til den neste.

L’Amour begynte faktisk ikke Sackett-serien med disse tidlige historiene. The Daybreakers kom allerede i 1960, med handling lagt til 1800-tallet. Først senere gikk han tilbake og skrev familiens opprinnelse. Leser vi bøkene kronologisk, slik jeg gjorde, får vi derfor en annen inngang til sagaen enn de første leserne fikk.

Tre slekter og tre hundre års historie

Sackett-familien var en del av et større prosjekt. L’Amour ønsket å følge slektene Sackett, Chantry og Talon gjennom flere hundre år av amerikansk historie, fra slutten av 1500-tallet til 1800-tallet.

Det var ikke meningen at hver bok skulle være en direkte fortsettelse av den forrige. Flere romaner er selvstendige eventyr, men personer, slektsbånd og historiske hendelser knytter dem sammen. Dermed kan vi følge hvordan landet og menneskene forandrer seg, samtidig som familien beholder en plass i fortellingen.

Jeg synes dette er et fascinerende grep. I stedet for bare å skrive en rekke westernhistorier med nye helter, skapte L’Amour et slektsunivers. Han rakk imidlertid ikke å fullføre hele den store planen.

De senere Sackett-bøkene

Etter de tidligste generasjonene flytter handlingen fram mot den klassiske westernperioden på 1800-tallet. Vi møter blant andre Tell, Orrin og Tyrel Sackett, med historier om kvegdrift, nybyggere, lovmenn, konflikter om jord og mennesker som søker lykken lenger vest.

Slektslojaliteten er en gjennomgående idé. En Sackett som havner i vanskeligheter, kan regne med hjelp fra familien. Samtidig har de forskjellige hovedpersonene sine egne liv og eventyr. Derfor kan mange av romanene også leses enkeltvis.

Den offisielle Sackett-rekken regnes vanligvis som 17 romaner, i tillegg til noveller og andre fortellinger der familiemedlemmer opptrer. Det er altså mye mer å lese for den som vil fortsette etter Jubal Sackett.

Hvem var Louis L’Amour?

Louis L’Amour ble født i Jamestown i Nord-Dakota i 1908, under navnet Louis Dearborn LaMoore. Han vokste opp med fortellinger om det gamle Vesten og fikk tidlig interesse for historie, reiser og bøker.

Som ung reiste han mye og hadde forskjellige jobber, blant annet til sjøs. Han var også bokser. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i den amerikanske hæren. Erfaringene og interessen for forskjellige landskap og miljøer fikk betydning for fortellingene hans.

Han begynte å skrive noveller for magasiner før han for alvor slo gjennom som romanforfatter. Hondo (1953) ble en av de mest kjente bøkene, ikke minst fordi historien også ble filmatisert med John Wayne.

L’Amour døde i 1988. Han hadde da blitt en av verdens mest populære westernforfattere og hadde mottatt både Congressional Gold Medal (1983) og Presidential Medal of Freedom (1984).

Andre serier og fortellinger

Selv om Sackett-familien kanskje er det mest kjente sammenhengende prosjektet, skrev L’Amour mye annet. Chantry og Talon var de to andre slektene i den større historiske planen. Kilkenny er en mer tradisjonell revolvermann, mens Chick Bowdrie er en Texas Ranger som opptrer i flere noveller.

L’Amour skrev dessuten fire bøker om Hopalong Cassidy under pseudonymet Tex Burns. Blant enkeltromanene finner vi Hondo, Shalako, Flint, The Lonesome Gods og Last of the Breed. Han skrev også utenfor den vanlige westernrammen, blant annet middelaldereventyret The Walking Drum.

Det er derfor litt snevert å betrakte ham utelukkende som en forfatter av cowboyhistorier. Han var først og fremst opptatt av eventyr, historie, reiser og mennesker som måtte klare seg under vanskelige forhold.

Hvor mange bøker?

Da L’Amour døde i 1988, var 105 av verkene hans i trykk. Et ofte brukt tall er 89 romaner, 14 novellesamlinger og to sakprosabøker. Senere er flere tekster og samlinger blitt utgitt, og forskjellige kataloger teller derfor ikke alltid på samme måte.

Mange av bøkene kom også på norsk, men jeg har foreløpig ikke et sikkert antall forskjellige originalverk som ble oversatt. Nye utgaver, endrede norske titler og samlinger gjør opptellingen vanskelig. En egen norsk bibliografi vil være mer nyttig enn en lang tittelliste i denne artikkelen.

Hvorfor ble han så populær?

L’Amour skrev tilgjengelige og handlingsdrevne fortellinger. Han hadde interesse for landskap, historie og praktiske detaljer, og lot gjerne menneskene møte problemer de måtte løse gjennom erfaring, mot og utholdenhet. Dette er kanskje ikke alltid litteratur som kritikerne har verdsatt høyest, men leserne har åpenbart satt pris på den.

Det er også en kvalitet å kunne fortelle slik at leseren får lyst til å fortsette. L’Amour behersket denne kunsten, og bøkene hans har fortsatt et publikum lenge etter hans død.

Fire bøker som ga mersmak

Jeg skal ikke late som om jeg kjenner hele forfatterskapet etter å ha lest fire bøker. Men nettopp de fire gjorde inntrykk, kanskje særlig fordi de begynner så langt tilbake i historien. Reisen fra England, livet i Nord-Amerika og overgangen mellom generasjonene ga fortellingene en større sammenheng enn jeg hadde ventet.

Nå vet jeg også at L’Amour hadde planer om å føre flere familier gjennom tre hundre års historie. Det gjør det enda mer fristende å fortsette. Om jeg får tid, er en annen sak. Det finnes alltid enda en bok som venter.