John Colter – legende med røtter i virkeligheten

Jeg har alltid vært åpen for at historiske personer og virkelige hendelser dukker opp i romaner og tegneserier. I fortellinger fra det amerikanske Vesten møter vi stadig kjente navn som Lewis og Clark og pelshandleren Manuel Lisa. At de opptrer sammen med oppdiktede hovedpersoner, betyr selvsagt ikke at alt som fortelles, virkelig har hendt. Slik fungerer historisk underholdningslitteratur.

Men noen ganger trenger jeg et lite puff for å oppdage at en tilsynelatende oppdiktet episode har et historisk utgangspunkt.

Det skjedde med John Colter.

En episode jeg ikke festet meg ved

Jeg hadde allerede møtt Colter i den italienske tegneserien Pionér (Storia del West). Der ble en brutal flukt skildret: En mann ble jaget av en stor gruppe krigere og måtte løpe for livet. Jeg syntes egentlig episoden var litt unødvendig brutal. Den gjorde ikke noe spesielt inntrykk, og jeg undersøkte ikke om den hadde noe med virkeligheten å gjøre.

Senere møtte jeg den samme historien i en av bøkene om Holt-familien, forhistoriene til Veien mot vest. Denne gangen var det Clay Holt som fortalte den til en professor, etter oppfordring fra Skinnende Måne. Clay og Colter hadde begge vært med på Lewis og Clarks ekspedisjon – i romanens verden – og Clay fortalte at han selv hadde vært på fortet da Colter kom tilbake.

Han innledet slik:

«Mellom Colter og omkring fem hundre svartfotkrigere,» sa Clay. «Innsatsen var livet hans. Jeg vet at denne historien er sann, for jeg var på Fort Lisa da han kom stavrende inn etter at alt var over, naken og mager som en staur, med føttene nesten skåret i filler.»

Nå reagerte jeg annerledes. Når den samme bemerkelsesverdige hendelsen dukket opp i to uavhengige fortellinger, begynte jeg å lure: Kunne dette virkelig ha skjedd?

Mannen bak fortellingen

John Colter var en virkelig pelsjeger og deltaker i Lewis og Clarks ekspedisjon, som dro vestover fra 1804 til 1806. Han fortsatte siden i områdene rundt Missouri-elvens øvre løp og Yellowstone. Der var også Manuel Lisa virksom. Lisa etablerte en handelsstasjon ved sammenløpet av Yellowstone og Bighorn i 1807, kjent som Fort Raymond eller Manuel's Fort.

Colter og en annen tidligere ekspedisjonsdeltaker, John Potts, ble overfalt mens de drev fangst ved elvene som møtes i det som nå er Montana. Potts ble drept. Ifølge Colters egen beretning ble han avkledd og sluppet løs, bare for å bli forfulgt av en stor gruppe krigere. Han løp til han nesten stupte, vendte seg mot den nærmeste forfølgeren og klarte å overmanne ham. Deretter nådde han elven og gjemte seg under en ansamling av drivved til det ble mørkt.

Så begynte den lange ferden tilbake til handelsstasjonen, uten klær, sko, våpen eller skikkelig mat.

Denne fortellingen er kjent som Colter's Run. Den er ikke bare et påfunn fra en romanforfatter. Den engelske naturforskeren John Bradbury møtte Colter i 1810 og gjenga historien i Travels in the Interior of America, utgitt i 1817. Det finnes også andre tidlige gjenfortellinger.

Men det betyr ikke at alle detaljene kan bekreftes. I Bradburys versjon kommer Colter tilbake etter sju dager, mens Clay Holt forteller om elleve dager og omtrent 200 engelske mil – rundt 320 kilometer. Også tidspunktet for flukten og enkelte detaljer ved gjemmestedet varierer mellom beretningene. Vi har altså en tidlig historisk overlevering, ikke en nøyaktig rapport der hver eneste opplysning kan etterprøves.

John Colters flukt slik den fremstilles i Pionér. Tegneserien bygger på en historisk overlevering, men forteller den på sin egen måte.

Virkelige mennesker i oppdiktede familiefortellinger

Det er noe jeg liker ved både Pionér og Veien mot vest: De lar oss følge oppdiktede familier gjennom store deler av det amerikanske Vestens historie, samtidig som virkelige personer og hendelser kommer inn i fortellingene. Lewis og Clark og Manuel Lisa er navn det er lett å kjenne igjen. John Colter var ikke et navn som fikk meg til å stoppe opp første gang.

Clay Holt er naturligvis en romanfigur. At han var på Fort Lisa da Colter kom tilbake, er en del av forfatterens fortelling, ikke et historisk vitnesbyrd. Men fortet og pelshandleren Lisa hører hjemme i den virkelige historiske bakgrunnen. Det er nettopp her skjønnlitteraturen kan være på sitt mest interessante: Den setter oppdiktede mennesker inn i en verden som faktisk har eksistert.

Jeg synes ikke vi skal forvente at romaner og tegneserier er historiebøker. Forfatterne kan flytte på hendelser, la personer møtes og skape samtaler som aldri har funnet sted. Likevel er det noe spesielt når en episode som først virker overdrevet og brutal, viser seg å ligge nær en fortelling som ble skrevet ned allerede tidlig på 1800-tallet.

For meg var John Colter en slik oppdagelse. Jeg hadde lest om ham én gang uten å feste meg ved det. Først da Clay Holt fortalte historien på nytt, fikk jeg det lille puffet som gjorde at jeg ville vite mer.