Bradford Scott – mannen bak Walt Slade og Texas-tigeren

For mange norske westernlesere er Walt Slade et navn som nesten ikke trenger noen presentasjon. Hauken fra Texas, den svarte hesten Shadow og de raske revolverne hører til en bestemt form for leseglede: en farlig situasjon, en tilsynelatende umulig oppgave og en ranger som nekter å gi seg.

Men bak de norske bøkene skjuler det seg en historie som er mer sammensatt enn omslagene forteller. Forfatternavnet Jackson Cole kunne dekke flere skribenter. Og en fortelling om Jim Hatfield kunne senere bli en fortelling om Walt Slade. Det er derfor verdt å se på både forfatteren, figurene og veien de tok til Norge.

Forfatteren bak navnene

Alexander Leslie Scott (1893–1974) kom fra Lewisburg i West Virginia. Han skrev som blant annet A. Leslie, Leslie Scott, A. Scott Leslie og Bradford Scott. Jackson Cole var derimot et felles forlagsnavn. Hustruen Lily K. Scott og barna Justin og Alison ble også forfattere.

Scott skrev for et marked som stadig trengte nye historier. Før de rimelige pocketbøkene fikk sitt gjennombrudd, hadde de amerikanske pulpbladene en slik rolle. Leseren kjøpte et helt blad med en lengre hovedhistorie og kortere fortellinger. Texas Rangers og Thrilling Western ble særlig viktige for Scott. Senere fulgte bøkene, og gamle historier kunne bearbeides for et nytt publikum.

Dette var et forfatterskap med betydelig gjenbruk. En ny tittel eller et annet navn på helten betyr derfor ikke nødvendigvis at man har funnet en ny historie.

Først kom Jim Hatfield

Jim Hatfield fikk sin debut i The Lone Wolf Rides, hovedhistorien i første nummer av Texas Rangers, datert oktober 1936. Den var skrevet av Scott under navnet Jackson Cole. Bladet tilhørte Ned Pines’ forlagsgruppe, kjent som Standard Magazines eller Thrilling-gruppen.

Hatfield var en Texas Ranger med tilnavnet The Lone Wolf. Han kunne sendes alene inn i et område der loven hadde mistet grepet. Bak kvegtyverier, overfall eller terror lå det gjerne en organisert virksomhet og en bakmann som måtte avsløres. Rangeren hadde både motet og evnene som skulle til for å ta opp kampen.

Figuren ble videreført av flere forfattere, og Texas Rangers fortsatte til februar 1958. Jim Hatfield tilhører dermed en større bladserie enn Scotts egne bidrag. Den som samler amerikanske Hatfield-bøker, får ikke bare Scott på kjøpet.

Walt Slade fantes allerede

Det er lett å forestille seg at Jim Hatfield ganske enkelt ble omdøpt til Walt Slade. Slik var det ikke helt.

Walt Slade dukket opp i Knight of the Silver Star i Thrilling Western i mars 1940, med Bradford Scott som forfatternavn. Scott skrev altså om begge rangerne i samme periode. Slade-historiene var vanligvis kortere enn bladromanene om Hatfield.

Slade var kjent som El Halcon, Hauken. Han arbeidet gjerne under dekke av å være en farlig lovløs, mens oppdraget i virkeligheten kom fra Texas Rangers. Dermed kunne han slippe inn blant mennesker som aldri ville ha åpnet døren for en kjent lovmann.

Da pocketmarkedet vokste frem, tok Scott Jim Hatfield med til Pyramid Books. Bøkene omfattet både nye fortellinger og bearbeidelser av eldre stoff. Ned Pines protesterte mot at Hatfield og forlagsnavnet Jackson Cole ble brukt hos en annen utgiver. Scott tok da den allerede eksisterende Walt Slade frem igjen og brukte Bradford Scott som navn på de nye Pyramid-bøkene.

Skiftet forbindes med 1956 og Texas Terror, den første Slade-pocketen hos Pyramid. Det var derfor først og fremst et spørsmål om utgiver og rettigheter, ikke en beslutning om at Hatfield hadde utspilt sin rolle som romanfigur. Vi bør heller ikke fremstille det som en dokumentert rettssak; kildene beskriver protesten og resultatet, men jeg har ikke funnet en rettsavgjørelse.

To beslektede rangere

Hatfield og Slade ligger nær hverandre som helter, men har forskjellige kjennetegn:

Kjennetegn	Jim Hatfield	Walt Slade
Tilnavn	The Lone Wolf	El Halcon – Hauken
Hest	Goldy	Shadow
Overordnet	«Roaring Bill» McDowell	Jim McNelty
Personlig særpreg	Den pliktbundne, ensomme rangeren	Den syngende rangeren, med gitar og større plass til flørt

Hatfield fremstilles gjerne som en mann som setter tjenesten foran muligheten til å etablere et hjem. Slade er mer tilgjengelig for romantiske møter. Forskjellen gjelder et gjennomgående mønster, ikke en regel som hvert enkelt bind følger uten unntak.

Slades sang og samspillet med Shadow gir ham dessuten en lettere og mer gjenkjennelig personlighet mellom oppgjørene. Scott D. Parker fremhever nettopp dette i sin omtale av Killer’s Doom. Historien inneholder både jakt på en skjult forbryterleder og de små trekkene som gjør Slade til mer enn en revolvermann.

Samtidig er forskjellene små nok til at navnene kunne skiftes i bearbeidede utgaver. Det gjør det vanskeligere å bruke en norsk bok som bevis for hvordan den amerikanske figuren opprinnelig var skrevet.

Hvem skrev sammen med Scott?

Her er det mer presist å si at flere skrev i samme serie enn at de skrev bøkene sammen.

Tom Curry var en av de viktigste Hatfield-forfatterne ved siden av Scott. Walker A. Tompkins, Peter B. Germano og Roe Richmond ga også betydelige bidrag. Germano er dessuten kjent som Barry Cord. Blant andre dokumenterte Hatfield-skribenter finner vi Joseph Chadwick, J. Edward Leithead, B. W. Gardner, C. William Harrison, Clark Gray, D. B. Newton og Lin Searles.

Dette har betydning også for norske Slade-lesere. Sheriffens hemmelighet og To ganger dødsdømt bygger på Hatfield-fortellingene The Iron Trail og Gunmen Play the Long Odds, som tilskrives Peter Germano. De norske utgavene presenterer helten som Walt Slade. Jackson Cole på omslaget er derfor ingen garanti for at Scott skrev teksten.

Den amerikanske Slade-pocketrekken var derimot i hovedsak Scotts verk. Et kjent unntak er Four Must Die fra 1973, skrevet av Tom Curry, men utgitt som Bradford Scott. Bibliografien skiller mellom 113 Slade-pocketromaner av Scott og dette ytterligere bindet av Curry.

Hvor finner vi Texas-tigeren i Norge?

Jim Hatfield er ikke like lett å finne som Walt Slade, fordi de norske historiene er spredt mellom forskjellige utgivelsesrekker. Bladkompaniets Stjerne-bøker og Seksløper-bøker er viktige steder å lete.

Et sikkert utgangspunkt er Texas Tiger fra 1954, Stjerne-bok nummer 73. Originalen er Texas Fists, som igjen bygger på Hatfield-historien Lone Star Danger. Nasjonalbiblioteket registrerer også Texas Jim og opplyser uttrykkelig at romanen tidligere var utgitt som Texas Tiger. Disse to skal altså bare telles én gang.

Andre innganger er Tiger’ns triumf, Texas terror, Mørkets menn og Skudd for skudd. I Seksløper-rekken finner vi blant annet Det blodige spor, Natt-rytterne, Fredløs og Storm over Texas.

Texas Tiger er dermed både en konkret norsk boktittel og en nyttig inngang til den eldre Hatfield-utgivelsen. Det var ikke nødvendigvis navnet på en sammenhengende, nummerert serie slik Walt Slade ble.

WESTERN – en annen vei til de gamle historiene

Bokrekkene forteller ikke hele den norske historien. I magasinet WESTERN møtte jeg navnet Rick Flint, og der ble også andre forfatternavn brukt. For meg er bladet derfor en viktig del av denne gjennomgangen.

Anders Nilssons bibliografi registrerer omtrent ti Jim Hatfield- eller Walt Slade-historier av Scott i Bladkompaniets WESTERN mellom 1957 og 1973. Forbindelsen mellom bladtekstene og bokutgavene er imidlertid ikke ferdig kartlagt.

Mine funn av Hatfield-historier i amerikanske Texas Rangers fra 1939 gjør det nærliggende å undersøke om WESTERN hentet stoff derfra. Om Rick Flint faktisk er Hatfield under et eget navn i WESTERN ser vi ved å sammenligne selve fortellingene. Teorien stykes med at figuren også blir kalt Texas Tiger i noen utgaver av WESTERN.

Hvor mange norske bøker?

Den vanlige norske Walt Slade-oversikten omfatter 145 titler før den store opptrykksrekken. Serien En Texas-bok begynte i 1959 med Kjeltringenes overmann, og fikk i alt 211 nummererte bind frem til 1979. Senere utgaver, blant annet rekken fra 1988–1989 og Dobbel Western, må holdes utenfor når vi teller førstegangsutgivelsene.

Men 145 titler er ikke nødvendigvis 145 forskjellige originalhistorier. Den ensomme helt, nummer 30, og Ufrivillig hat, nummer 88, føres begge tilbake til The Big Bend Feud. Denne dobbeltføringen gir grunnlag for å si at rekken har høyst 144 forskjellige originalhistorier dersom vi teller selve fortellingene. Jeg vil beholde skillet mellom det vanlige tallet 145 og en strengere innholdstelling fremfor å fremstille det siste som ferdig kontrollert.

For den eldre Jim Hatfield-utgivelsen har jeg funnet minst 16 forskjellige norske bokhistorier uten å telle Texas Jim på nytt: seks i Stjerne-rekken og ti i Seksløper-rekken. Dette er et dokumentert minimum for disse utgivelsene, ikke et endelig tall for alt Hatfield-stoff som kan ha stått på norsk i bøker og blader. Enkelte av historiene kom dessuten senere tilbake som Slade, så tallene bør ikke uten videre legges sammen.

Norsk utgivelse	Tall uten den vanlige opptrykksrekken
Walt Slade / En Texas-bok	145 førstegangstitler; høyst 144 ulike originalhistorier etter én bekreftet dobbeltføring
Tidlige Hatfield-bøker, knyttet til Texas-tigeren	Minst 16 ulike historier i Stjerne- og Seksløper-rekkene
Texas Tiger og Texas Jim	Én historie under to norske titler

Scott skrev om flere enn disse to

Scott hadde også de tilbakevendende figurene Jacob «Uncle Jake» Green i Giant Western og Jaggers Dunn i jernbanefortellingene. Dunn dukket dessuten opp i rangerhistoriene.

Allerede i jernbanefortellingen Civil War fra 1933 finner vi Boone Hatfield. Dette er et tidligere spor i forfatterskapet, men ingen dokumentert omdøping til Jim Hatfield.

Et tidligere ranger-spor er Rance Hatfield i Ranger Bullets fra 1935, senere bearbeidet til Arizona Ranger. I noen utgaver heter han Rance Bradford. På norsk kom boken som Våpensmuglerne. Han bør behandles som en egen figur, ikke automatisk som enda et navn på Jim Hatfield.

De frittstående romanene viser også andre hovedpersoner: Ran Hollis i Hevneren fra Arizona, Jim Weston i Arvingen fra Texas, Neale Carson i Hevnens skygge og Justin «Jed» Slone i Mannen fra Texas. De gir norske lesere mulighet til å prøve Scott utenfor den faste Slade-formelen.

Det kjente og det som skjuler seg bak

Det interessante ved Scott er for meg møtet mellom en gjenkjennelig westernhelt og en utgivelseshistorie som stadig skifter form. Hatfield og Slade har hver sin identitet, men både forfatteren og utgiverne kunne flytte en fortelling fra den ene til den andre. Norske navn og omslag gjør forbindelsene enda mindre synlige.

Man kan lese bøkene og ha glede av dem uten å rydde opp i alt dette. Men når vi begynner å sammenligne figurene eller telle historiene, må vi se forbi omslaget. Det er der Texas-tigeren blir interessant igjen: som en vei tilbake til historiene Walt Slade delvis vokste ut av, og til et større forfatterskap enn den norske serietittelen alene viser.